Drømmernes selskap er et fortellerspill laget av den norske spillskaperen Matthijs Holter.

Spillet tar oss med tilbake til 1800-tallet og en snodig forening av personer som studerer drømmer og hvordan drømmenes skapes. De kaller seg for Drømmernes selskab og har medlemmer fra alle samfunnslag. Det de har felles er en dypere interesse for drømmer og flere uforklarlige opplevelser i drømmenes verden.

Hvordan foreningen ble dannet og hvilke grunner medlemmene har for å interessere seg for drømmer kommer frem i løpet av spillet. Og er vi ekstra heldige, så finner kanskje noen av hemmelighetene bak hvordan drømmer skapes.

Spillet er spillederløst og hver spiller har ansvar for å drive fortellingene og historiene frem.

Lenke: http://societyofdreamers.wordpress.com/about/

Best friends er et rollespill om det å være tenåringsjente og maktspillet i vennegjengen. Det handler om kreftene som holder vennegjengen samlet, men kanskje enda mer om misunnelse og rivaliseringen vennene imellom. Og om hvor ondskapsfulle jenter kan være.

Spillet er et enkelt storytellingspill der konfliktmekanismen er basert på rangordningen, statusen og maktspillet i vennegjengen. Hver rollefigur misunner hver andre rollefigur for noe: å være vakrere, smartere, kulere, tøffere eller rikere enn seg selv. Dette skaper hierarkiet i vennegjengen og utgangspunktet for kampen om oppmerksomheten…

Spillet er laget av Gregor Hutton. Best Friends ble opprinnelig til under en 24-timers spillskapingskonkurranse, men har i ettertid blitt utvidet og finpusset på.

Omtale: http://www.rpg.net/reviews/archive/13/13208.phtml
]]> http://solvbergetspillblogg.wordpress.com/2011/05/02/rollespillsalong-4-mai-best-friends/feed/ 0 leo BOX0002-front http://solvbergetspillblogg.wordpress.com/2011/03/28/rollespillsalong-6-april-inntil-vi-synker/ http://solvbergetspillblogg.wordpress.com/2011/03/28/rollespillsalong-6-april-inntil-vi-synker/#comments Mon, 28 Mar 2011 12:53:26 +0000 Helge Risvand http://solvbergetspillblogg.wordpress.com/?p=231 ]]> Rollespillsalongen i april tar for seg et norsk rollespill: Inntil vi synker av Magnus Jakobsson.

Primetime Adventures er et prisbelønt rollespill fra 2005 der hver spilling er som en episode i en TV-serie. Siden vi bare skal spille én kveld, blir det som å lage en pilot.

Vi kan bestemme oss for sjanger, tema og setting selv. Actionserier som Buffy og Firefly blir oftest brukt som inspirasjon, men systemet legger ingen begrensninger på hvilken setting eller tema som kan brukes. Kom med gode idéer.

En kuriøs detalj med systemet er at det bruker spillkort istedet for terninger for å bestemme om man lykkes eller ikke.

I februar plukker vi frem Fiasco.

Fiasco er et storytellingspill som ifølge spillskaperen er sterkt inspirert av Coen-brødrenes filmer. Det handler om insignifikante personer som lever insignifikante liv. De har store drømmer, men mangler fullstendig evnene til å oppnå disse drømmene. Alt er duket for større og mindre misèrer og katastrofer…

Spillet er spillederløst, og begynner med at spillerne oppretter sammenhenger mellom rol…lefigurene og idémyldrer om rollefigurene og settingene. Deretter spilles forskjellige scener mellom rollespillene før det til slutt avgjøres hvor ille ting har gått til slutt.

Det finnes flere typer scenarier til Fiasco. Jeg har tenkt at vi bruker Tales from Suburbia, om Anywhere, USA der rollefigurene kjemper mot kjedsomheten som ligger som et kvelende teppe over hele samfunnet og der de minste tingene kan bli et samtaleemne… Andre scenarier er også aktuelle, alt etter hva vi vil spille.

Omtale: http://www.rpg.net/reviews/archive/14/14929.phtml
Scenarier: http://www.bullypulpitgames.com/downloads/

Rollefigurene er alle tilknyttet et detektivbyrå. Private etterforskningsbyråer har vokst frem som paddehatter etter at Selvbeskyttelsesloven av 2007 ga privatpersoner, men spesielt etterforskningsbyråer, vektere og livvaktbyråer utvidede rettigheter som tidligere politiet hadde enerett på å utføre.

Scenariet dykker ned i Københavns undergrunn etter en forespørsel fra en snodig mann.

Mer om Fusion: http://www.sleazehound.dk/spil/rollespil/fusion.php

Hver rollespillsalong skal være en avsluttet helhet. Det vil si at hver kveld spiller vi ett (eller flere) spill, og neste kveld spiller vi andre spill igjen. Fortellingene løper ikke fra spillkveld til spillkveld. Spillene som spilles er ikke først og fremst regelfokuserte, men vektlegger den gode historien, rollefiguren og den mer teatralske retningen innen rollespill.

Det blir rollespillsalonger én gang i måneden våren 2011. Datoen er allerede satt: 12. januar, 9. februar, 9. mars, 6. april, 4. mars og 1. juni. Spillingene skjer på Sølvberget, på Kiellandrommet i 2. etasje, og vi spiller fra kl. 17.00. Slutt før klokka 22.00, da huset stenger. Andre rom kan også brukes hvis det trengs eller passer til scenariet.

Aktuelle spill fra min side er Adventures of Baron von Münchhausen, danske Fusion, Fiasco, Cat, A Penny for my Thoughts og Kobolds ate my baby! Kanskje også Itras by, hvis jeg klarer å sette meg inn i det.

Lovecrafts litteratur har inspirert mange til å videreføre hans litteratur og hans univers, og Lovecraft er filmatisert og det har blitt dataspill, brettspill og rollespill om hans univers. Jeg skal ta for meg rollespillet Call of Cthulhu.

Call of Cthulhu er et spill der man spiller “vanlige” mennesker, gjerne av en rolletype som går igjen fra Lovecrafts litteratur. Forfattere, privatdetektiver, historikere og dillettanter er hyppig brukte rolletyper. Rollene blir trukket inn mot disse skjulte hemmelighetene, gjerne subtilt fra begynnelsen av, men etterhvert blir sløret trukket fra og man ser de store kosmiske sammenhengene.

Call of Cthulhu er ikke noe “helterollespill”. Hvis (og det er et stort hvis) man klarer å stoppe den kosmiske trusselen, så er det fsom regel bare en utsettelse – ondskapen vil komme igjen, før heller enn senere. Spillet blir etterhvert en kamp for å beholde rollefigurens mentale helbred.

Spillsystemet er perfekt tilpasset scenariet. Det er enkle, men funksjonelle regler og de kommer aldri i veien for god spilling. De publiserte scenariene og fortellingene til Call of Cthulhu er som de fleste andre spill av varierende kvalitet, men en oppsiktsvekkende mengde av dem er av svært høy kvalitet. Dette gjelder blant annet mange av de store, lange kampanjene, som Masks of Nyarlathotep, Day of the Beast og Utatti Asfet.

Call of Cthulhu + scenarier på Stavanger bibliotek

Spillet er lagt til Alpha Complex, en avstengt, underjordisk by styrt av Datamaskinen som ser farer overalt som kan true sikkerheten til innbyggerne.  Og de største truslene er mutanter og medlemmer av hemmelige brorskap som vil styrte Datamaskinen og hele samfunnsstrukturen. Du spiller en såkalt “Troubleshooter” – en av fotfolkene som skal gå inn og stoppe trusler mot Alpha Complex’ sikkerhet og beskytte Datamaskinen mot mutanter og hemmelige brorskap.

Du er mutant. Og medlem av et hemmelig brorskap.

Resultatet av dette blir et spill der alle føler seg forfulgt av alle – både i rollegruppen og av det fullstendig overvåkningssamfunnet som Alpha Complex har blitt. Alpha Complex har tatt det verste fra kapitalismen og det verste fra kommunismen og satt det sammen til et samfunn med fullstendig overvåkning, et lagdelt samfunn der statusen din bestemmes av hvor mye Datamaskinen stoler på deg, og der det å kjøpe produkter det reklameres for egentlig ikke lenger er frivillig.

Selve boka er også en av de mest underholdende bøker jeg har lest og anbefales for alle erfarne rollespillere med en sans for humor. Bare å lese den, selv uten å spille, er en opplevelse av de sjeldne.

Og husk: Happiness is mandatory!

Lenke til boka + tilleggsbøker på Stavanger bibliotek

Men i sommer har jeg plukket frem det opprinnelige Mass Effect igjen. For der oppfølgeren skinner, virkelig stråler klassikeren. Jeg hadde glemt hvor fantastisk dette spillet er. Dette er ekte scifi. Dette er et av de aller beste spillene som noensinne er laget.

Jeg faller for gode storylines og Mass Effect står ikke tilbake for noen, selv klassikere som Planescape:Torment, Fallout og Star Wars: Knights of the Old Republic. Det gjør ikke noe at spillet er temmelig lineært når historien fortelles på en måte som suger deg inn i historien og forteller den med en slik kraft som de gjør her. Historien er så helhetlig fremlagt at man ikke kan unngå å bli imponert.

Bioware har klart å skape et særdeles minneverdig univers med gjennomførte og interessante medhjelpere. Grafikken er selvsagt i toppklasse, stemningene som det legges opp til er varierte og godt utført, samt at dyktige skuespillere har lånt bort sine stemmer til figurene i spillet. De filmatiske elementene (cutscenes, samtaler) er møysommelig og glimrende produsert. Da får man heller akseptere noe begrensede rollespillmuligheter, noen uinspirerte sideoppdrag og et uhåndterlig kjøretøy man kjører rundt i.

Dette er et spill du blir glad i og der rollefigurene har sammensatte og livaktige personligheter. Anbefales!

Jeg er først og fremst en RPG-entusiast, men også andre sjangre kan vekke min nysgjerrighet. Jeg er for eksempel glad i bilspill, noe snodig i og med at jeg ikke engang har tatt lappen. En annen sjanger jeg liker er “city-building” og forskjellige transportspill. Jeg liker å se en by vokse frem på skjermen min og se tog og andre kjøretøy fare rundt. Både SimCity, Transport Tycoon og Railroad Tycoon har tatt stor andel av min spilltid gjennom årene

Et av spillene jeg har spilt den siste måneden er det japanske A-train 8. Der er man direktør for et jernbaneforetak i en japansk setting. Her skal man både bygge by og organisere transport av passasjerer og gods mellom de forskjellige delene i byen. Det er ikke akkurat vanskelig eller spesielt utfordrende – det er egentlig ikke spesielt bra,  men spillet er et fint “dillespill” man kan sitte og perfeksjonere transportoperasjonene.

En rekke ekte japanske tog er modellert, fra lokaltog til Shinkansen. Det gir et fint avbrekk fra nord-amerikanske og europeiske tog som man oftest finner i liknende spill. Som en fin ekstradetalj kan man “sitte på” med togene og se byen fare forbi utenfor vinduet.